Alf Prøysen - Julepresangen tekster (lyrics)

Og det var vesle Jensemann
Han strever dagen lang

Han snekrer på no spennende som
Snart skal bli presang

Nå er det bare kassebord
Men gjett hva det skal bli?

Et sybor slik som mor vil
Ha med mange skuffer i

Det vil hun sikkert ha
Da blir hun sikkert gla’

Og at det er en nyttig
Ting kan ingen komme fra
Men bena er det verste
For når han har satt dem på

Så er de to for lange og de andre to for små

Han sager av, og sager av
Til slutt så er det blitt

En kiste der hvor mor
Kan gjemme strikketøyet sitt

En kiste er jo vel og bra, bevare dere vel

Da er det bare lokket som han ikke kan få tel

Og etter som han høvler
Ser han klart at det vil bli

Et skrin der mor kan legge
Fra seg saks og broderi

Men så skal skrinet høvles fint
Og jevnes lite grann

Og den som jevner flittig
Det er vesle Jensemann

Og ettersom han jevner
Er det opplagt at det blir

En eske der som mor kan
Gjemme brevark og papir

Nå skal han bare ta og høvle høyre siden her

Men etterpå så må han høvle venstre siden der

Og plutselig er esken blitt
Et lite fuglebrett

Som mor kan ha ved vindu’
Sitt med havregryn og fett

Og så er gaven ferdig
Selv om langemann er blå

Og tommeltott har plasterlapp
Så fryder han seg nå

For gaven ligger pakket inn
Og gjett hva mor skal få?

Ei spekefjøl som mor kan smøre skolematen på

Det vil hun sikkert ha
Da blir hun sikkert gla’

Og at det er en nyttig
Ting kan ingen komme fra