Erik og Kriss - Slår sprekker tekster (lyrics)
[Erik og Kriss - Slår sprekker tekster lyrics]
Han var ungkar, en eiendomsmegler rett fra BI
Altfor opptatt av felger og fet bil med tv I
Leve livet I fartsfilen på vei mot toppen
Han vi'kke si det
Men finanskrisen var tett på kroppen
Inkassobunken var høy
Det samme gjeld og rente
Han var den som alltid løy
Om hva han egentlig tjente
Og mente VIP var virkelig viktig
Og ville ikke virke
Som han ikke visste hvilke
Merker han sku' drikke så litt flaks
Han selger første leilighet på lenge
Tre hundre under takst
Men provisjonen kunne han trenge
Vel hjemme åpnes brevene omsider
Det kan'ke stemme, er fra sjefen
Masse piss om trange tider
Han drar rett ut på byen
Han tømmer flaske etter flaske
Og fyren skjønner han må gjemme
Ansiktet bak en stram maske
Det siste glasset går ned
Lister seg sakte av sted
I parken ender turen
Og han legger seg ned I skje
Gi meg en flaske til, håper noen ser
Leaser staslig bil for en passasjer
Viser frem en stil som jeg ikke kler
Lyver om en mill, håper ingen vet
Lurer på hva de tenker om meg
Lurer på hva de sier om meg
Om meg - om meg - om meg - om meg (om meg)
Hva de sier om meg
De var så lykkelige
Nyforelsket var de herlighet
Og sku' ta fatt på livet sammen nå
I felles leilighet
Delte drømmen som skjedde
Og feiret litt I kveld
Vinket farvel til sparingen og
Tankene høy gjeld
Frem med dyre bobler for å feire en sprekk
I boligboblens diktatur
Som plutselig var visket vekk
De hadde strukket seg langt
Tre hundre mer enn maks
Unnskyldte det med at de var
Tre hundre under takst
De tok en omvei gjennom parken for å gå forbi
Å titte på fasaden til seksjonen
De snart sku' bo I
Midt I parken må han tisse, så han blir borte
Det ha trodde var et pledd
Var plutselig en hvit skjorte
Han så den sist på kontraktsmøte samme dagen
Møter meglerns livløse blikk
Blir som betong I magen
Ambulansen forsvinner, de hører lyden av den
Han holder rundt henne, og myser på fasaden
Altfor opptatt av felger og fet bil med tv I
Leve livet I fartsfilen på vei mot toppen
Han vi'kke si det
Men finanskrisen var tett på kroppen
Inkassobunken var høy
Det samme gjeld og rente
Han var den som alltid løy
Om hva han egentlig tjente
Og mente VIP var virkelig viktig
Og ville ikke virke
Som han ikke visste hvilke
Merker han sku' drikke så litt flaks
Han selger første leilighet på lenge
Tre hundre under takst
Men provisjonen kunne han trenge
Vel hjemme åpnes brevene omsider
Det kan'ke stemme, er fra sjefen
Masse piss om trange tider
Han drar rett ut på byen
Han tømmer flaske etter flaske
Og fyren skjønner han må gjemme
Ansiktet bak en stram maske
Det siste glasset går ned
Lister seg sakte av sted
I parken ender turen
Og han legger seg ned I skje
Gi meg en flaske til, håper noen ser
Leaser staslig bil for en passasjer
Viser frem en stil som jeg ikke kler
Lyver om en mill, håper ingen vet
Lurer på hva de tenker om meg
Lurer på hva de sier om meg
Om meg - om meg - om meg - om meg (om meg)
Hva de sier om meg
De var så lykkelige
Nyforelsket var de herlighet
Og sku' ta fatt på livet sammen nå
I felles leilighet
Delte drømmen som skjedde
Og feiret litt I kveld
Vinket farvel til sparingen og
Tankene høy gjeld
Frem med dyre bobler for å feire en sprekk
I boligboblens diktatur
Som plutselig var visket vekk
De hadde strukket seg langt
Tre hundre mer enn maks
Unnskyldte det med at de var
Tre hundre under takst
De tok en omvei gjennom parken for å gå forbi
Å titte på fasaden til seksjonen
De snart sku' bo I
Midt I parken må han tisse, så han blir borte
Det ha trodde var et pledd
Var plutselig en hvit skjorte
Han så den sist på kontraktsmøte samme dagen
Møter meglerns livløse blikk
Blir som betong I magen
Ambulansen forsvinner, de hører lyden av den
Han holder rundt henne, og myser på fasaden