JNS, Ludvig Moon - Brent Barn tekster (lyrics)

Brent barn skyr ilden jeg vil ikke rømme mer
Brent barn skyr ilden brent barn skyr ilden

Jeg var i hodet til å begynne med
Frykten om at gode ting
Tar slutt ble selvoppfyllende
Hadde noen å skylde på
Vanskelig å skylle ned med selvmedlidenhet
Hvordan tilgi disse syndene
Hun var alt jeg ville ha
Før jeg visste hva det var
Siden jeg ikke visste hva det var
Så var det kanskje ikke veldig rart
Hadde tatt noen dårlig valg
Men av dem alle var vi verst
Kan'ke se meg tilbake uten
Å måtte angre tvert
Noen spor blir permanent som søppel i sement
Noen ting blir aldri glemt selv
Om du blir dement
Vit den smerten er latent der
Hvor kjærlighet er kjent
Du kan gå for nær den flammen
Men du lærer av å bli brent

Vi klatra over murer og gjerder
Blir omtalt i ukjente sverer
Da husker vi fallende stjerner
Vi møtte aldri opp og skulle aldri dit igjen

Brent barn skyr ilden brent barn skyr ilden
Brent barn skyr ilden jeg vil ikke rømme mer
Brent barn skyr ilden brent barn skyr ilden
Brent barn skyr ilden jeg vil ikke rømme mer

Livet er en gave, kan'ke klage på det
Om du har det kjært, så ta vare på det
Vern om det som du sparer på det
Men ikke av frykt for å få skade på det

Det ble et langt år med kampsår
Det første kuttet var dypest
Og ingen tvil om hvem sitt
Fall som var mykest
Jeg vet ting, jeg ser ting
Når glansbildet belyses
Glansbildet var vrang stilling da
Tilliten vår brytes både fysisk og psykisk
Kjipt hvis det er min skyld
At din skyld tok sted
For selv om du sa unnskyld
Så ga det meg ikke fred
Det er for sent å ikke omfavne det tapet
Jeg tror alt skjer for en grunn
Prøver å se frem og ikke tilbake

Noen spor blir permanent som søppel i sement
Noen ting blir aldri glemt selv
Om du blir dement
Vit den smerten er latent der
Hvor kjærlighet er kjent
Du kan gå for nær den flammen
Men du lærer av å bli brent