Burzum - Enhver til sitt (Each Man to His Own) lyrics
[Burzum - Enhver til sitt Each Man to His Own lyrics]
Jeg følger etter hesten, inn i skogen
Blødende våt nedentil av eget blod
Føttene føles stadig tyngre
En bankende smerte i låret
Buksene har blitt som gips
Rundt beina der blodet har størknet
Jeg faller, men reiser meg igjen
Sjanglende, haltende, stumpende, fallende
Min jakt når sin slutt, i den våte mosen
Ved månetjernets ensomme bredd
Månetjernets ensomme bredd
Månetjernets ensomme bredd
Hvorfor må jeg prøve skjebnen igjen og igjen?
Hvorfor må jeg glemme smerten når såret gror?
Hvorfor må jeg venne meg
Til en ødelagt kropp?
Hvorfor må jeg glemme hvor jeg falt sist?
Hvorfor må jeg glemme? Hvorfor må jeg glemme?
Hvorfor må jeg kjenne den gamle smerten igjen
(og igjen og igjen)?
En gang, denne gang
Går det ikke å reise seg igjen
Jeg forblir der, i den våte mosen
Alene og døende
Det går ikke å reise seg igjen
Og jeg vil det ikke heller
Månen speiler seg i vannoverflaten
Og blinker til meg
Månen blinker til meg månen blinker til meg
Lyset blir sterkere
Månegudinnen kommer til meg
Jeg fryser ikke mer jeg varmes av månelyset
Hvorfor må jeg prøve skjebnen igjen og igjen?
Hvorfor må jeg glemme smerten når såret gror?
Hvorfor må jeg venne meg
Til en ødelagt kropp?
Hvorfor må jeg glemme hvor jeg falt sist?
Hvorfor må jeg glemme? Hvorfor må jeg glemme?
Hvorfor må jeg kjenne den
Gamle smerten igjen? Jeg fryser ikke mer
Jeg varmes av månelyset jeg fryser ikke mer
Jeg varmes av månelyset
I follow my horse, into the forest
Bleeding wet from my own blood
The feet feels heavier and heavier
A beating pain in the thigh
The pants feel like plaster
Around my legs, where the blood has dried
I fall, but get up again
Staggering, limping, stumbling, falling
My hunt ends, in the wet moss
By the the lonesome bank of the moon lake
The lonesome bank of the moon lake
The lonesome bank of the moon lake
Why must I test my destiny again and again?
Why must I forget the pain
When the wound heals?
Why must I get used to a ruined body?
Why must I forget where I fell the last time?
Why must I forget? Why must I forget?
Why must I feel the old pain again
(and again and again)?
One time, this time, I cannot get up again
I remain there, in the wet moss
Alone and dying
I cannot get up, and I don't want to either
The moon is reflected in the surface of
The lake and she blinks at me
The moon blinks at me the moon blinks at me
The light intensifies
The moon goddess comes to me
I am not cold anymore
I am warmed by the moonlight
Why must I test my destiny again and again?
Why must I forget the pain
When the wound heals?
Why must I get used to a ruined body?
Why must I forget where I fell the last time?
Why must I forget? Why must I forget?
Why must I feel the old pain again
(and again and again)?
I am not cold anymore
I am warmed by the moonlight
I am not cold anymore
I am warmed by the moonlight
Blødende våt nedentil av eget blod
Føttene føles stadig tyngre
En bankende smerte i låret
Buksene har blitt som gips
Rundt beina der blodet har størknet
Jeg faller, men reiser meg igjen
Sjanglende, haltende, stumpende, fallende
Min jakt når sin slutt, i den våte mosen
Ved månetjernets ensomme bredd
Månetjernets ensomme bredd
Månetjernets ensomme bredd
Hvorfor må jeg prøve skjebnen igjen og igjen?
Hvorfor må jeg glemme smerten når såret gror?
Hvorfor må jeg venne meg
Til en ødelagt kropp?
Hvorfor må jeg glemme hvor jeg falt sist?
Hvorfor må jeg glemme? Hvorfor må jeg glemme?
Hvorfor må jeg kjenne den gamle smerten igjen
(og igjen og igjen)?
En gang, denne gang
Går det ikke å reise seg igjen
Jeg forblir der, i den våte mosen
Alene og døende
Det går ikke å reise seg igjen
Og jeg vil det ikke heller
Månen speiler seg i vannoverflaten
Og blinker til meg
Månen blinker til meg månen blinker til meg
Lyset blir sterkere
Månegudinnen kommer til meg
Jeg fryser ikke mer jeg varmes av månelyset
Hvorfor må jeg prøve skjebnen igjen og igjen?
Hvorfor må jeg glemme smerten når såret gror?
Hvorfor må jeg venne meg
Til en ødelagt kropp?
Hvorfor må jeg glemme hvor jeg falt sist?
Hvorfor må jeg glemme? Hvorfor må jeg glemme?
Hvorfor må jeg kjenne den
Gamle smerten igjen? Jeg fryser ikke mer
Jeg varmes av månelyset jeg fryser ikke mer
Jeg varmes av månelyset
I follow my horse, into the forest
Bleeding wet from my own blood
The feet feels heavier and heavier
A beating pain in the thigh
The pants feel like plaster
Around my legs, where the blood has dried
I fall, but get up again
Staggering, limping, stumbling, falling
My hunt ends, in the wet moss
By the the lonesome bank of the moon lake
The lonesome bank of the moon lake
The lonesome bank of the moon lake
Why must I test my destiny again and again?
Why must I forget the pain
When the wound heals?
Why must I get used to a ruined body?
Why must I forget where I fell the last time?
Why must I forget? Why must I forget?
Why must I feel the old pain again
(and again and again)?
One time, this time, I cannot get up again
I remain there, in the wet moss
Alone and dying
I cannot get up, and I don't want to either
The moon is reflected in the surface of
The lake and she blinks at me
The moon blinks at me the moon blinks at me
The light intensifies
The moon goddess comes to me
I am not cold anymore
I am warmed by the moonlight
Why must I test my destiny again and again?
Why must I forget the pain
When the wound heals?
Why must I get used to a ruined body?
Why must I forget where I fell the last time?
Why must I forget? Why must I forget?
Why must I feel the old pain again
(and again and again)?
I am not cold anymore
I am warmed by the moonlight
I am not cold anymore
I am warmed by the moonlight