Jo Nesbø - Gloria tekster (lyrics)

På tredvetallet reiste det en matador omkring
Kalt Gloria, og sloss for daglig brød
Men publikum de klappet kun pliktskyldigst
For hans dans
De ønsket heller han enn tyren død

De sa det var forelskelse som
Hadde gjort ham feig
At han fryktet for sitt liv av kjærlighet
Så han danset pasa doble
I behørig avstand fra
De spisse horn som lovet evighet

Gloria, Gloria på hvert nye sted lå en rose
Og et lite brev som sa gloria, Gloria
Når døden frir
Si nei og husk hvem du har gitt ditt ja
Men hennes far var rik og Sevillas store mann
Og Gloria var selv fra enkle kår
Og faren hadde lovet henne
Til en rikmannssønn
Og ikke til en fattig matador

Så en dag i Bilbao, ingen rose kun et brev
Han leste det og la seg stille ned
Og etter den dagen
Ble hans dans langt dristigere
Og folk, de strømmet til for selv å se

Gloria, Gloria ett brev og ingen rose fra
Hans elskede som sa gloria, Gloria
Når døden frir
Si nei og husk hvem du har gitt ditt ja

De sa det var kun snakk om tid
At ingen leve kan
Med slike desperate dødsinvitter
Men hver dag lå to nye
Tyrer død i blodig sand
Og mariachiene sang om hans meritter

Så kom han til Sevilla, og tyren lå der død
Han bukket da en rose rød fant vei
Og landet for hans føtter
Og hans blikk det søkte opp
Men var hun der, så så han det ei

Så løftet han sitt hode mens
Den neste tyr kom inn
Og ropte opp mot skyggen, "vis deg frem!"
Og ingen vet hvorfor, han åpnet opp sin favn
Men oksen styrtet ømt inn i den

Og solen skinte på hans drakt
Og presten lå og ba
Da han så hennes ansikt der oppe
Og han hvisket for sent
Jeg har alt gitt mitt ja
Dette bryllupet lar seg ikke stoppe

Gloria, Gloria
På graven lå en rose og innskriften som sa
Gloria, Gloria når døden frir
Si nei og husk hvem du har gitt ditt ja

Det sies at det går
En sortkledd kvinne omkring, i Sevilla
At hun har grått i sytti år
At skyggen hennes faller langt
Selv midt på dag
Og at rosene visner der hun går